Start

Bibliografi

Romaner og andre tekster

Dramatikk

Barnebøker

Uroppførelser

Artikler av Gunnar Staalesen

Tekstutdrag

Bukken til havresekken

Hekseringen

1900 Morgenrød

Falne engler

Fortellingen om hon så ble det første kiket mitt, nesten

Oversettelser

Av Gunnar Staalesens verker

Gunnar Staalesen som oversetter

Annet

Om Gunnar Staalesen

Tekstutdrag fra Bukken til havresekken

I begynnelsen var kontoret, og på kontoret satt jeg. Jeg hadde bena på skrivebordet. Skrivebordet var ryddig og oversiktlig. Til venstre lå det en bunke med regninger. Til høyre lå det jeg hadde av kontanter: to kroner og tretti øre. Ved siden av dette beløpet stod en telefon og studerte på hvordan den skulle få lurt pengene fra meg. I et hjørne av rommet stod et grått arkivskap. Det var tomt. På den ene veggen hadde jeg en veggsafe. Den inneholdt det eneste jeg hadde av verdier: en bankbok med en nødkonto bestående av kr. 503,75. Den doble døren inn til det tomme venterommet stod på gløtt. Men ingen kikket inn. Kontoret lå ved enden av en lang, støvete korridor. Jeg hadde overtatt det etter en allmennpraktiserende lege som ikke hadde kunnet skrive ut noen resept mot sin egen død. Luften i rommet var ennå stinn og tung av en mannsalders sorger og bekymringer. Kontoret lå i fjerde etasje i et hus på Strandkaien, og det eneste som hindret meg i å dø av kjedsomhet, var utsikten. Hvis jeg reiste meg og gikk bort til vinduet, kunne jeg kikke ned på det yrende livet på Torget. Hvis jeg ble sittende, hadde jeg hele Fløien å se på. Fjellsiden var som et speil for året. Der lå snøen fjorten dager hver vinter. Der krummet de nakne trærne ryggen og tok spenntak mot våren. Der ble fjellsiden lubben og grønn et stykke ut i mai. Der lå den og kroet seg i solen til juli satte inn med regn og gråvær. Der forandret den langsomt farge når det gikk mot høst: fra grønt til gult og rødt og endelig til brunt. Bare de eviggrønne, mørke granene og de lubne furuene holdt masken mot vinteren. Nå var det en av de siste dagene i oktober, og fjellet hadde så smått begynt å innta vinterstillingen. Det var en grå dag, og snøen var ennå ikke kommet. Det eneste som skjedde, var Fløibanens evige pendelgang. Opp og ned. Opp og ned. Og det hadde jeg sett før.

© Bergen Off. Bibliotek Sist oppdatert 16. mars 2000 av av Anna Margreta Lunde, Henrik Kiiehn Nielsen og Kari Hop Skiftesvik