Start

Bibliografi

Romaner og andre tekster

Dramatikk

Barnebøker

Uroppførelser

Artikler av Gunnar Staalesen

Tekstutdrag

Bukken til havresekken

Hekseringen

1900 Morgenrød

Falne engler

Fortellingen om hon så ble det første kiket mitt, nesten

Oversettelser

Av Gunnar Staalesens verker

Gunnar Staalesen som oversetter

Annet

Om Gunnar Staalesen

Tekstutdrag fra Hekseringen

Den blå og hvite katamaranen lå bred og klumpete ved bryggekanten og minnet om et gjenglemt badedyr. Jeg fulgte etter Sara opp landgangen, utgjorde baktroppen inn i salongen og lot henne ta plass inne ved vinduet på en av rekkene, mens jeg selv tok plassen utenfor. Hun hadde ikke sagt ett ord til meg fra vi forlot terrassehuset i Fyllingsdalen. Vi tok den første båten utover, og det var ikke mange passasjerene ombord. Ingen lot til å merke seg noe videre med oss. Vi så vel ut som far og datter. Mens vi ventet på at båten skulle starte opp, bladde jeg i en avis, og hun stirret ut vinduet, taus som en sfinx. Så knurret det nede i magen på badedyret. Med et brøl ble det levende. Som en stor mytologisk stut reiste det seg brått opp i vannet, pisket sjøvannet bak seg med halen sin og drev utover Vågen med en usynlig gudinne på nakken. For gudinnen selv hadde trukket i dongeribukser og satt nede i salongen og surmulte, mens hun stirret ut på byen som raskt gled forbi og ble borte. Nordnes forsvant bak oss som et synkende Atlantis. Ute mellom Gravdal og Kvarven viste en stor, granitthvit flenge i landskapet hvor det nye undervannsinstituttet skulle ligge. Bak oss brettet Bergen og Byfjellene seg ut og ble til et falmet prospektkort. Så var vi rundt Kvarven og ute blant øyene. Under brohvelvinger, gjennom trange sund, forbi hytter og gamle skysstasjoner, nedlagte fabrikkbygninger og nyreiste naust tråklet vi oss gjennom den vestlandske øygarden, ut mot havet, hjem dit Sara kom fra.

© Bergen Off. Bibliotek Sist oppdatert 16. mars 2000 av av Anna Margreta Lunde, Henrik Kiiehn Nielsen og Kari Hop Skiftesvik