Start

Bibliografi

Romaner og andre tekster

Dramatikk

Barnebøker

Uroppførelser

Artikler av Gunnar Staalesen

Tekstutdrag

Bukken til havresekken

Hekseringen

1900 Morgenrød

Falne engler

Fortellingen om hon så ble det første kiket mitt, nesten

Oversettelser

Av Gunnar Staalesens verker

Gunnar Staalesen som oversetter

Annet

Om Gunnar Staalesen

Tekstutdrag fra 1900 Morgenrød

Konsul Carl August Frimann ble slått ned og drept en gang i løpet av natten til 1. januar 1900.Han ble først funnet i halv åttetiden neste morgen, av husets tjenestepike. Da hadde han ennå på seg ulvemasken fra nyttårsballet hos skipsreder Dünner. Skriket til tjenestepiken vekket ikke bare fruen, Helene Margrethe Frimann, som hadde gått tidlig til sengs kvelden i forveien på grunn av sterk hodepine og av den grunn heller ikke hadde vært til stede på maskeballet, men også de to døtrene, den sytten år gamle Sofie Helene og den halvannet år gamle "skrapekaken" Henricke Cecilie, som aldri ble kalt for noe annet enn Rikkemor; og dessuten enkefru Troye i etasjen over dem, som et øyeblikk trodde det var dommedag, betimelig nok ved et århundreskifte, og at det var den aller første basunen hun hørte gjalle. Med den illskrikende Rikkemor på armen snublet Sofie Helene seg ut i trappeoppgangen i bare nattserken. Hun stilte seg opp like bak moren, som stod og lente seg til dørkarmen, som om hun holdt på å sige om. "Men den Herre Jesus, men den Herre Jesus" messet fru Troye der hun var stoppet opp, øverst i trappen. Tjenestepiken bare skrek og skrek, som om hele brystet hennes var ved å revne. ...På gulvet foran dem lå konsul Frimann med ansiktet ned mot det flisebelagte gulvet, festkledd i kjole og hvitt, et antrekk som nå var gjennomtrukket av mørkt, størknet blod og en grågrønn, ubestemmelig masse, som hadde sevet ut fra det sønderslåtte bakhodet hans. Den latterlige ulvemasken var vridd til siden, slik at de tomme øyehulene glante skjevt opp mot dem. "Carl August," mumlet fru Frimann, før hun brått bøyde seg fremover, med de smale hendene presset mot munnen, men uten å kunne forhindre at det som med et surt støt kom opp fra magen hennes, piplet frem mellom fingrene, og begynte å dryppe nedover den lyseblå morgenkåpen av silke. Da først ble tjenestepiken plutselig stille. Den eneste lyden som hørtes, var fru Troyes monotone messing: "Men den Herre Jesus, men den Herre Jesus...." Til slutt var det Sofie Helene som måtte si: "M-må vi ikke t-tilkalle politiet?".

© Bergen Off. Bibliotek Sist oppdatert 16. mars 2000 av av Anna Margreta Lunde, Henrik Kiiehn Nielsen og Kari Hop Skiftesvik