| Start |
| Kjartan Fløgstad om seg sjølv |
| Om Kjartan Fløgstad |
| Artiklar og bøker om Kjartan Fløgstad |
| Hovudoppgåver |
| Mottekne prisar |
| Bokmeldingar |
| Lenker |
| Bibliografi |
| Kontakt- informasjon |
![]() |
![]() |
|
Bokmeldingar i utdrag, sjå også Lenker
|
| Bergens Tidende 26. okt. 1972 Rune Sørland "Fangliner" "...Kjartan Fløgstad er ein ung forfattar som har fått mange lovord for dei bøkene han har gitt ut, dei to diktsamlingane "Seremoniar" og "Valfart" og prosaboka "Den hemmelege jubel". Med novellesamlinga "Fangliner" styrkjer han si stilling som ein av dei mest spennande, allsidige og originale diktarane her i landet.... .... I tittelen "Fangliner" oppfattar eg eit slags naturalistisk program: Å la det framandgjorde notidsmenneske med arbeidarklassebakgrunn kome til orde sjølv og vise korleis interesser, levevis, språkvanar og oppfatningar blir forma av arbeidet og miljøet. Resultatet? Overtydande. Det er blitt ei mangfaldig og uortodoks bok så full av litterært kjøt og blod at leselysta aldri spaknar..." |
Bergens Tidende 20.sept. 1977 Rune Sørland "Dalen Portland" "...Så mykje vellæte er eigna til å kalle fram ein sunn skepsis hos avislesaren: Er det tåkefyrsten eller keisaren utan klær som er ute og går, tiljubla av litterære forståsegpåarar? Svaret mitt er nei. Står ikkje det til truande, så les iallefall boka før du svarar sjøl. Rett nok er "Dalen Portland" ein karnevalsaktig overskotsroman, men Fløgstads rolle er verken fyrste eller keisar. Rollene hans er derimot gjøglaren og tolken. Gjøglaren driv eit avansert romanteknisk maskespel på same tid som han skriv leikande lett og drivande godt. Tolken formidlar på truverdig og solidarisk vis oppfatningane og draumane til menneske som høyrer heime i vestnorsk arbeidarklassemiljø..." |
![]() Dagbladet 14.sept. 1977 Knut Faldbakken "Dalen Portland" "...For "Dalen Portland" er så mye mer enn en historie. Romanen er et storslagent forsøk på å hakke ut en bit av selve Etterkrigshistorien. Den er et stykke norsk kultur komplett med fjorder og fossefall, bønder og direktører, økonomiske betingelser og politiske utviklingslinjer. Et materialbilde av folkesjelen spent ut i kapitalsamfunnets vektordiagram. Å strekke seg etter så mye i en eneste roman er selvsagt dristig, men det forbløffende ved Fløgstads bok er at han greier det. Han gjennomfører takket være sin stilistiske begavelse som gjør det mulig for ham å sno sin historie fra det deskriptive stemningsbilde til den livskonkrete statistikk, fra den avstumpede poesien i direkte tale, til vestnorske (og for den saks skyld også latinamerikanske) egennavn og deres mystiske magi, uten å miste grepet eller retningen i det han vil fortelle. Og det han vil fortelle er historier om arbeidsfolk på Vestlandet, som samtidig er historien om arbeidsfolk i Norge, hvordan livet deres ser ut innenfra og styres utenfra, hvordan hver og en av de mange fargerike - og ikke fullt så fargerike - skjebnene faller sammen i de økonomiske, politiske, psykologiske og sosiale kraftlinjer som vi har lært å kalle vår Historie..." |
Dagbladet 5.sept. 1980 Knut Faldbakken "Fyr og flamme" "...De som har hatt det travelt med å spå en avpolitisering av norsk litteratur i 80-åra, bør lese Kjartan Fløgstads siste roman. Riktignok skriver han både om havet, døden og kjærligheten, men han gjør det på en måte så leseren skjønner at heller ikke disse friområdene for ubesmittet poetisk sinnelag og metafysisk stemning i fremtiden vil kunne unngå nettet av politiske, økonomiske og sosiale sammenhenger som snører seg tettere og tettere sammen om vår tilværelse. Hvilket de jo heller aldri har gjort, unntatt kanskje i enkelte henførte dikteres forestillinger. Men Fløgstads bok gjør dette enda klarere for dem som visste det, og demonstrerer det uomgjengelig for dem som ennå var litt usikre. For det er nettopp nettet han vil skrive om. Sammenhengene, hvordan de griper inn i og bestemmer over alt og alle utenfra. Derfor blir den store romanen "Fyr og flamme" en roman om Historien. Og det som hever Fløgstad og hans bok hode og skuldre over de aller fleste andre norske forfattere med romaner som tar Historien til inntekt for sin virkelighetsfortolkning, er at han erstatter ideologi med kunnskap og fornuft, og dogmatikk med fantasi og frodighet. Han befolker sine historier med levende mennesker, samtidig som han lar Historiens mangfold gi liv til disse menneskene og bestemme deres livsløp, ikke som mekanisk skjebne, men som paradoksal logikk..." |
| Politiken 12.jan. 1991 Søren Vinterberg "Det 7. klima" "...Det 7. klima er omstændelig og bundløs som et billede af fraktalerne, derfor må man selv klæde sig godt på og tage rejsen hen over siderne. Plat som en lokumsvæg og lærd som et leksikon, en pragtpræstation i kulturkritikkens og sprogsalatens løsslupne blandingsgenre. Et hovedværk i desperanto-litteraturen..." |
Dagbladet 14.sept. 1994 Brikt Jensen "Fimbul" "...De språklige spilloppene kan føre en leser på avveier og de utvendige personbeskrivelsene kan gjøre ham forvirret, men ingen kan forbli i villrede om Fløgstads utrolige språklige fantasi (som han deler med den unge Nils Voren i romanen), om selvoppgjøret og pessimismen, selv om handlingen er er lagt til 1978 og tildelingen av Nobels fredspris til Begin og Sadat... ..."Fimbul" er full av finurlige undertekster, allusjoner, skjulte og ikke fullt så skjulte sitater..." |
| Jyllands-posten 4.okt. 1994 Preben Meulengracht "Fimbul" "...Romanen er utrolig rig i sit tætte sprog, sine glimrende billeder og symboler, sin intellektuelle styrke, humoren og den stærke poesi, f.eks. i de store beretninger om terroristernes skiløb gennem den norske vinter mod Oslo. Det er en overdådig og generøs roman, f.eks. i bipersonernes omhyggelige historier, i de lange digressioner, i fiktionsbruddene og i den uvarslede vekslen mellem det fantastiske, det mytiske og det virkelighedsnære. Alligevel holdes læseren i ånde fra første til siste side, af spændingen, af humoren og af en svimlende filosoferen, hvor Fløgstad virtuost blander bundløs visdom med visdom uden bund..." |
Politiken 2. okt. 1999 Søren Vinterberg "Plat og krone" (Kron og mynt) "...Kæmpekrøniken er vidunderlig i sit videbegær, en lystvandring fra astrologiens og geologiens til kunsthistoriens mest eksotiske underafdelinger. En indædt energisk satire over moderne akademisk illusionsmageri, selv spækket med ordspil, brandere og jordstrygere. Og inde bag al kynisk facade og komiske falbelader en tænderskærende vrængen ad den tid, hvor der er gået mønt i moralen, så godt og ondt, op og ned, himmel og helvede er reduceret til et spørgsmål om plat & krone ..." |
| Dag og Tid 17.sept. 1998 Otto Hageberg "Kron og mynt" "...Her er verkeleg høg lyrikk og makelaus naturskildring; her er burlesk komikk og drastiske scener, mellom anna med glansfull tatoveringskunst i meir enn ei meining, scener som saknar sin like. Her er barokke overdrivingar og det ville ikkje vera Fløgstad om det ikkje også var tallause ordspel. Her er herlege humoresker, brå ironiske kast, små innlegg i litteraturdebatten ("lektor i solnedgang" som det dominerande mellomlagstema), godlynte parodiar, til dømes på Dag Solstads namnebruk i Roman 1987. Men her er også perfide parodiar og sviande pamflettaktige spiddingar av aktuelle samtidsfenomen, med storarta "portrett" av personar eller figurar som både er "realistiske" og magisk-eventyrlege på same tid..." |
Bergen Tidende 18.nov. 1999 Jon Askeland "Eld og vatn" "...Emnet er omfattande, det er tale om ei 400 års-soga, kjeldene mange, men spreidde og bortgøymde og fara etter "flyttfuglane" har vore vanskelege å få auga på. Men Fløgstad har greidd det: på overtydande vis har han henta fram or gløymsla farne hendingar og ukjende lagnader og skapt ein mosaikk av "eksemplariske" livssoger som han knyter tettare saman gjennom store, syntetiserande sveip og bruk av mytisk-litterære allusjonar..." |
| © Bergen Off. Bibliotek Sist oppdatert 14. april 2000 av Dagny Eide, Henrik Kiiehn Nielsen og Eli Randmo |
|
|